Velg alternativer for grammatikk og skrivestil

Denne artikkelen forklarer hvilke alternativer innen grammatikk og skrivestil du kan velge mellom, i dialogboksen for Grammatikkinnstillinger i nyere versjoner av Word og Outlook.

Obs!: De nye grammatikkalternativer er bare tilgjengelige for abonnenter. For å kunne se og bruke funksjonene for grammatikk og øvrige språk-presiseringer, må korrekturspråket være angitt til engelsk.

Hvis du vil ha informasjon om innstillingene for grammatikk-og skrivestil i tidligere versjoner av Office, kan du se Velg alternativer for grammatikk og skrivestil i Office.

Obs!: Alternativene kan variere, hvis du velger et tekstalternativ som er skrevet på et annet språk enn din språkversjon av Word og Outlook.

Vise dialogboksen Grammatikkinnstillinger

Outlook

  1. Opprett eller åpne et element.

  2. Gå til Fil > Alternativer.

  3. Velg først E-post, og deretter Alternativer for redigeringsprogram.

  4. Velg korrektur.

  5. Under funksjonen Ved stavekontroll i Outlook, velg Innstillinger.

    Skrivestil-menyen har to alternativer Grammatikk og Grammatikk og språk-presiseringer. Du kan selv velge hvilke av de to alternativene du vil bruke, avhengig av innstillingene du synes passer best for din e-post.

    Tips!: Det alternativet som er satt som standard for korrektur i redigeringsprogrammet er Grammatikk og språk-presisjoner, de forhåndsinnstilte stilalternativene er Wordiness og Nominalizations.

Word

  1. Gå til Fil > Alternativer.

  2. Velg korrektur.

  3. Under funksjonenVed stave- og grammatikkontroll i Word, velgInnstillinger.

    Skrivestil-menyen har to alternativer Grammatikk og Grammatikk og språk-presiseringer. Du kan selv velge hvilke av de to alternativene du vil bruke, avhengig av innstillingene du synes passer best i ditt dokument.

    Tips!: Det alternativet som er satt som standard for korrektur i redigeringsprogrammet er Grammatikk og språk-presisjoner, de forhåndsinnstilte stilalternativene er Wordiness og Nominalizations.

    Grammar & More Dialog
  4. Velg alternativet for grammatikk og språk-presiseringer i rullegardinlisten, hvis du vil ha forslag til skrivestil

    Skoll nedover for å se de ulike valgene som er tilgjengelige og velg eller slett de regler du ønsker at gramatikkontrollen skal flagge eller ignorere. Alle endringer du utfører under disse innstillingene, gjelder for alle dokumentene eller elementer du redigerer, ikke bare de du arbeider med for øyeblikket.

    Tips!: Hvis du vil gå tilbake til standardinnstillingene for korrektur i redigeringsprogrammet, velger du Tilbakestill alle

Mellomrom

  • Manglende mellomrom før tegnsetting   

    • Fravær av mellomrom er forventet før et skilletegn

      • Settet av skilletegn for dette alternativet varierer avhengig av språket. Når det forventes et mellomrom foran et bestemt skilletegn, men det ikke blir funnet, foreslår det å legge til et mellomrom.

      • Eksempel: De var(i ferd med å forlate) → var (i ferd med

  • Uventet mellomrom før tegnsetting   

    • En forekomst av et uventet mellomrom foran et skilletegn

      • Settet av skilletegn for dette alternativet varierer avhengig av språket. Når det ikke forventes mellomrom foran et bestemt skilletegn, men det likevel blir funnet, foreslår regelen å fjerne den.

      • Eksempel: Mari , som ennå har bli bekymret for bildene. → Mari,

  • Uventet mellomrom før og manglende mellomrom etter tegnsetting   

    • En forekomst av et uventet mellomrom foran et skilletegn og fraværet av en avstand som er forventet før et skilletegn

      • Når det er et uventet mellomrom foran et skilletegn og et manglende mellomrom etter den, foreslår denne regelen å fjerne det uventede mellomrommet og sette inn mellomrommet som mangler.

      • Eksempel: Mari ,som stadig bekymrer seg for bildene. → Mari, som stadig

  • Manglende mellomrom etter tegnsetting   

    • Fravær av mellomrom er forventet etter et skilletegn

      • Settet av skilletegn for dette alternativet varierer avhengig av språket. Når det forventes et mellomrom etter et bestemt skilletegn, men det ikke blir funnet, foreslår det å legge til et mellomrom.

      • Eksempel: Han var oppe hele natten,og syk hele formiddagen. → natt, og

  • Uventet mellomrom etter tegnsetting   

    • En forekomst av et uventet mellomrom etter et skilletegn

      • Settet av skilletegn for dette alternativet varierer avhengig av språket. Når det ikke forventes mellomrom etter et bestemt skilletegn, men det blir funnet et, vil regelen foreslå at det fjernes.

      • Eksempel: Det finnes ( hakeparenteser). → (hakeparenteser).

  • Uventet mellomrom mellom ord   

    • Det er en forekomst av et uventet mellomrom mellom ord

      • Den oppdager doble mellomrom mellom ord i en setning, eller mellom skilletegn og ord i en setning.

      • Eksempel: Den siste datoen er 18. november → er 18. november

Skilletegn

  • Flere skilletegn på rad   

    • En forekomst av en uventet serie med skilletegn

      • Regelen vil oppdage om det er to eller flere skilletegn på rad, enten de er like eller forskjellige. Settet med skilletegn varierer med språk.

      • Eksempel: Mari,, som fremdeles lurer på det med bildene. → Mari,

Grammatikk

  • Bruk av «å» og «og»   

    • Feil verbform etter «å»

      • Infinitivsmerket «å» skal etterfølges av et verb i infinitiv (f.eks. «være», «tenke», «hoppe»).

      • For eksempel: Bruk god tid på å tenkte igjennom dette. -> å tenke

    • Manglende «å» foran infinitiv

      • Infinitiv (f.eks. «være», «lese», «danse») må som regel ha infinitivsmerket «å» foran seg. Infinitiv uten infinitivsmerke er korrekt etter modale hjelpeverb (f.eks. «Hun vil danse.») og visse sanseverb (f.eks. «Han så dem danse.»).

      • For eksempel: Hun liker lese romaner. -> å lese

    • «Og» i stedet for «å» foran infinitiv

      • Foran infinitiv (f.eks. «være», «slappe», «fungere») skal man bruke infinitivsmerket «å» og ikke konjunksjonen «og». Konjunksjonen «og» brukes for å binde sammen to like ledd (f.eks. «sitter og snakker»).

      • For eksempel: Hun prøver og slappe av i ferien. -> å slappe

    • «Å» i stedet for «og» som bindeelement

      • Man skal bruke konjunksjonen «og» når man binder sammen to like ledd. Infinitivsmerket «å» brukes bare foran infinitiv (f.eks. «Hun liker å lese»).

      • For eksempel: De sitter å snakker om noe. -> og snakker

  • Ekstra mellomrom i sammensatt ord   

    • Manglende bindestrek i sammensatt ord

      • Sammensatte ord skal ha bindestrek når det første leddet er et egennavn, forkortelse, nummer, bokstav, himmelretning, eller en frase med bindestrek eller anførselstegn.

      • For eksempel: Norge er et NATO land. -> NATO-land

    • Overflødig mellomrom i sammensatt ord

      • Sammensatte ord skrives uten mellomrom mellom ordene (f.eks. «enhver», «skolebolle»), med mindre det er snakk om ord som skal særskrives (f.eks. «etter hvert», «av gårde»).

      • For eksempel: Dette er jeg i mot. -> imot

  • Forvekslede ord   

    • Forvekslet ord eller uttrykk

      • Ord som ligner i form eller betydning, uten å passe i sammenhengen, blir ofte brukt i stedet for det riktige uttrykket.

      • For eksempel: Vis forsiktighet når du behandler brennbare vesker. -> væsker

  • Kjønn, tall og bestemthet i substantivfraser   

    • Adjektivets og substantivets bestemthetsform

      • Artikkelen eller pronomenet som står foran et adjektiv eller et substantiv, bestemmer om adjektivet og substantivet skal brukes i bestemt eller ubestemt form.

      • For eksempel: Det er et supplement til et eksisterende lokalnettet. -> et eksisterende lokalnett

    • Samsvar i kjønn i substantivfraser

      • Adjektiv, artikler og pronomener må ha samme kjønn som det substantivet de står til.

      • For eksempel: Skriv inn en ny navn! -> ett nytt navn

    • Samsvar i tall i substantivfraser

      • Artikler, pronomener, adjektiv og substantiv som står sammen, må bøyes i samme tall.

      • For eksempel: Vi har et problemer. -> et problem, problemer

  • Manglende komma   

    • Bruk av komma

      • Det skal være komma foran «men», foran helsetninger som er bundet sammen med «og» eller «eller», etter leddsetninger som kommer først i helsetningen, og etter innskutte relativsetninger.

      • For eksempel: Boka som Ola tok er mi. -> tok,

  • Pronomenets form etter preposisjon   

    • Bøyning av pronomen etter preposisjon

      • De personlige pronomenene «jeg», «du», «han», «hun», «vi» og «de» bøyes som regel i formene «meg», «deg», «ham», «henne», «oss» og «dem» når de står etter en preposisjon som «i», «på», «hos», «med» osv.

      • For eksempel: Det var hyggelig å hilse på du. -> deg

  • * Ekstra mellomrom i sammensatt ord   

    • Manglende mellomrom i faste uttrykk

      • Enkelte faste, flerleddete uttrykk skal skrives atskilt.

      • For eksempel: Jeg vil prøve restauranten påny. -> på ny

    • Overflødig mellomrom i sammensatt ord

      • Sammensatte ord skrives uten mellomrom mellom ordene (f.eks. «rødgrønn», «kjempeglad»).

      • For eksempel: Den rød grønne regjeringen har gått av. -> rødgrønne

  • * Feil preposisjonsbruk i frase   

    • Overflødig eller feil preposisjon

      • I enkelte uttrykk og fraser må man bruke riktig preposisjon for at frasen skal bli korrekt. Noen ganger er en preposisjon overflødig og må fjernes.

      • For eksempel: Klikk Meny for å se valgene. -> Klikk på

  • * Feilplassert hjelpeverb   

    • Overflødig eller feilplassert hjelpeverb

      • Det er kun ett finitt hjelpeverb i en setning. I hovedsetninger må det være setningens andre ledd. I leddsetninger kommer det ofte etter innledende nominaler og adverbialer.

      • For eksempel: I dag har jeg har vært på jobb. -> vært

  • * Feilskrevet forkortelse   

    • Manglende eller overflødig punktum eller mellomrom i forkortelser

      • Enkelte forkortelser skal skrives med punktum på slutten («adv.») og enkelte uten («kg»). Noen flerleddete uttrykk skrives uten mellomrom og med punktum mellom leddene («f.eks.»), men ikke alltid («osv.»).

      • For eksempel: Dette er adm. dir. for selskapet. -> adm.dir.

  • * Indirekte spørsmål   

    • Verb foran subjekt i indirekte spørsmål

      • Indirekte spørsmål skal ha ordstilling som vanlige leddsetninger. Verbet kommer etter subjektet.

      • For eksempel: Kari spør hvordan smaker sunn kake. -> sunn kake smaker

  • * Manglende ekte konjugerende konjunksjon   

    • Manglende «og» eller «som»

      • To ledd må bindes sammen med «og» hvis de er de to siste leddene i en liste, eller hvis de følger ordet «både». To ledd må bindes sammen med «som» hvis de følger «så vel».

      • For eksempel: Vi trenger mel, melk, egg. -> melk og

  • * Predikativ og postdeterminativ samsvarsbøying   

    • Bøyning i samsvar med substantiv

      • Adjektiv og determinativer i predikativ posisjon, samt postdeterminativer skal bøyes i samsvar med substantivet.

      • For eksempel: Vi er godt fornøyd. -> godt fornøyde

  • * Stor forbokstav   

    • Bruk av liten forbokstav

      • Måneder, ukedager, valutaer og enkelte adelige titler skal skrives med liten forbokstav. Unntaket er ved setningsstart.

      • For eksempel: Jeg kommer på Søndag. -> søndag

* Bare tilgjengelig for Insider-deltakere

Formelt språk

  • Fremmedord   

    • Norsk ord i stedet for det engelske

      • Noen engelske ord og begreper har allerede tilsvarende norske ord som kan brukes isteden, og som er i samsvar med norsk uttale og rettskrivingsmønster.

      • For eksempel: Jeg har en ny email adresse. -> e-postadresse

  • Overdrevent formelle uttrykk   

    • Formelt språk

      • Noen ord og fraser er overdrevent formelle i noen sammenhenger. Det kan passe bedre med et mindre formelt uttrykk.

      • For eksempel: Det er påkrevd med sykkelhjelm. -> nødvendig

  • * Frarådede uttrykk   

    • Ord som passer dårlig i konteksten

      • Noen ord kan ligne på hverandre i form eller betydning, men brukes i forskjellige sammenhenger. Ord som passer best i konteksten bør brukes.

      • For eksempel: Vi leker gjemsel for å aktivere barna. -> aktivisere

* Bare tilgjengelig for Insider-deltakere

Ordvalg

  • Overbrukte uttrykk   

    • Bruk av mindre forslitte uttrykk

      • Overdreven bruk av enkelte ord og uttrykk kan få en tekst til å virke fattigere og mer fantasiløs. Et synonymt uttrykk kan gjøre teksten mer interessant.

      • For eksempel: Hun er for øvrig student. -> ellers

Inkluderende språk

  • * Diskriminerende språk om funksjonshemminger   

    • Bruk av inkluderende språk om funksjonshemminger

      • Noen ord og formuleringer bør unngås når man snakker om mennesker med nedsatt funksjonsevne fordi de kan være upresise eller støtende.

      • For eksempel: Vi må tilrettelegge for evneveike personer. -> personer med nedsatt funksjonsevne

  • * Diskriminerende språk om seksuell orientering   

    • Bruk av inkluderende språk om seksuell identitet

      • Noen ord og begreper bør unngås når man snakker om mennesker med forskjellig seksuell orientering eller kjønnsidentitet fordi de kan være støtende, nedvurderende og stigmatiserende.

      • For eksempel: Kjønnsskifteoperasjoner ble første gang autorisert i 1984. -> Kjønnsbekreftende operasjoner

* Bare tilgjengelig for Insider-deltakere

Hvis du vil gjenopprette innstillingene til standardtilstanden, velger du Tilbakestill alle i dialogboksen for grammatikkinnstillinger.

Hvis du vil gi tilbakemelding, eller har forslag til forbedringer på korrektur i redigeringsprogram-funksjonen, kan du publisere det her.

Se også

Kontroller stavemåte og grammatikk i Office

Denne artikkelen forklarer hvilke alternativer innen grammatikk og skrivestil du kan velge mellom, i Word for Mac.

Obs!: Når du går inn på Word > Innstillinger > Stavekontroll og Grammatikk> Skrivestil,mangler menyalternativet Grammatikk og stil. Grammatikk og Skrivestil-alternativet erstattes av grammatikk og språk-presiseringer for Mac.. Når det gjelder Mac, er stilalternativene og innstillingene for grammatikk og språk-presiseringene bare tilgjengelige hvis du harOffice 365-abonnement

Hvis du vil ha generell informasjon om hvordan du kan kontrollere stavemåte og grammatikk, se kontroller stavemåte og grammatikk i Office for Mac. Hvis du vil ha informasjon om hvordan du kan definere alternativer for stavekontroll, grammatikk og Autokorrektur, kan du se velg hvordan stavekontroll og grammatikkontroll skal fungere i Word for Mac.

Obs!: Alternativene kan variere, hvis du velger et tekstalternativ som er skrevet på et annet språk enn din språkversjon av Word.

  1. Gå til Word > Innstillinger.

  2. I Word Innstillinger velger du Stavekontroll og grammatikk.

    Click Spelling & Grammar to change settings for checking spelling and grammar.
  3. Skrivestil -menyen har to alternativer Grammatikk og Grammatikk og språk-presiseringer for Mac.. Du kan selv velge hvilke av de to alternativene du vil bruke, avhengig av innstillingene du synes passer best i ditt dokument.

    Tips!: Det alternativet som er satt som standard for skrivestilvalget er Grammatikk og språk-presisjoner for Mac, de forhåndsinnstilte stilalternativene er Wordiness og Nominalizations.

  4. Velg Innstillinger.

    I Word vises dialogboksen Grammatikkinnstillinger, der kan du velge hvilke problemkategoriene Word skal kontrollere.

    In Grammar Settings, select the categories of issues that Word checks for.

Mellomrom

  • Manglende mellomrom før tegnsetting   

    • Fravær av mellomrom er forventet før et skilletegn

      • Settet av skilletegn for dette alternativet varierer avhengig av språket. Når det forventes et mellomrom foran et bestemt skilletegn, men det ikke blir funnet, foreslår det å legge til et mellomrom.

      • Eksempel: De var(i ferd med å forlate) → var (i ferd med

  • Uventet mellomrom før tegnsetting   

    • En forekomst av et uventet mellomrom foran et skilletegn

      • Settet av skilletegn for dette alternativet varierer avhengig av språket. Når det ikke forventes mellomrom foran et bestemt skilletegn, men det likevel blir funnet, foreslår regelen å fjerne den.

      • Eksempel: Mari , som ennå har bli bekymret for bildene. → Mari,

  • Uventet mellomrom før og manglende mellomrom etter tegnsetting   

    • En forekomst av et uventet mellomrom foran et skilletegn og fraværet av en avstand som er forventet før et skilletegn

      • Når det er et uventet mellomrom foran et skilletegn og et manglende mellomrom etter den, foreslår denne regelen å fjerne det uventede mellomrommet og sette inn mellomrommet som mangler.

      • Eksempel: Mari ,som stadig bekymrer seg for bildene. → Mari, som stadig

  • Manglende mellomrom etter tegnsetting   

    • Fravær av mellomrom er forventet etter et skilletegn

      • Settet av skilletegn for dette alternativet varierer avhengig av språket. Når det forventes et mellomrom etter et bestemt skilletegn, men det ikke blir funnet, foreslår det å legge til et mellomrom.

      • Eksempel: Han var oppe hele natten,og syk hele formiddagen. → natt, og

  • Uventet mellomrom etter tegnsetting   

    • En forekomst av et uventet mellomrom etter et skilletegn

      • Settet av skilletegn for dette alternativet varierer avhengig av språket. Når det ikke forventes mellomrom etter et bestemt skilletegn, men det blir funnet et, vil regelen foreslå at det fjernes.

      • Eksempel: Det finnes ( hakeparenteser). → (hakeparenteser).

  • Uventet mellomrom mellom ord   

    • Det er en forekomst av et uventet mellomrom mellom ord

      • Den oppdager doble mellomrom mellom ord i en setning, eller mellom skilletegn og ord i en setning.

      • Eksempel: Den siste datoen er 18. november → er 18. november

Skilletegn

  • Flere skilletegn på rad   

    • En forekomst av en uventet serie med skilletegn

      • Regelen vil oppdage om det er to eller flere skilletegn på rad, enten de er like eller forskjellige. Settet med skilletegn varierer med språk.

      • Eksempel: Mari,, som fremdeles lurer på det med bildene. → Mari,

Grammatikk

  • Bruk av «å» og «og»   

    • Feil verbform etter «å»

      • Infinitivsmerket «å» skal etterfølges av et verb i infinitiv (f.eks. «være», «tenke», «hoppe»).

      • For eksempel: Bruk god tid på å tenkte igjennom dette. -> å tenke

    • Manglende «å» foran infinitiv

      • Infinitiv (f.eks. «være», «lese», «danse») må som regel ha infinitivsmerket «å» foran seg. Infinitiv uten infinitivsmerke er korrekt etter modale hjelpeverb (f.eks. «Hun vil danse.») og visse sanseverb (f.eks. «Han så dem danse.»).

      • For eksempel: Hun liker lese romaner. -> å lese

    • «Og» i stedet for «å» foran infinitiv

      • Foran infinitiv (f.eks. «være», «slappe», «fungere») skal man bruke infinitivsmerket «å» og ikke konjunksjonen «og». Konjunksjonen «og» brukes for å binde sammen to like ledd (f.eks. «sitter og snakker»).

      • For eksempel: Hun prøver og slappe av i ferien. -> å slappe

    • «Å» i stedet for «og» som bindeelement

      • Man skal bruke konjunksjonen «og» når man binder sammen to like ledd. Infinitivsmerket «å» brukes bare foran infinitiv (f.eks. «Hun liker å lese»).

      • For eksempel: De sitter å snakker om noe. -> og snakker

  • Ekstra mellomrom i sammensatt ord   

    • Manglende bindestrek i sammensatt ord

      • Sammensatte ord skal ha bindestrek når det første leddet er et egennavn, forkortelse, nummer, bokstav, himmelretning, eller en frase med bindestrek eller anførselstegn.

      • For eksempel: Norge er et NATO land. -> NATO-land

    • Overflødig mellomrom i sammensatt ord

      • Sammensatte ord skrives uten mellomrom mellom ordene (f.eks. «enhver», «skolebolle»), med mindre det er snakk om ord som skal særskrives (f.eks. «etter hvert», «av gårde»).

      • For eksempel: Dette er jeg i mot. -> imot

  • Forvekslede ord   

    • Forvekslet ord eller uttrykk

      • Ord som ligner i form eller betydning, uten å passe i sammenhengen, blir ofte brukt i stedet for det riktige uttrykket.

      • For eksempel: Vis forsiktighet når du behandler brennbare vesker. -> væsker

  • Kjønn, tall og bestemthet i substantivfraser   

    • Adjektivets og substantivets bestemthetsform

      • Artikkelen eller pronomenet som står foran et adjektiv eller et substantiv, bestemmer om adjektivet og substantivet skal brukes i bestemt eller ubestemt form.

      • For eksempel: Det er et supplement til et eksisterende lokalnettet. -> et eksisterende lokalnett

    • Samsvar i kjønn i substantivfraser

      • Adjektiv, artikler og pronomener må ha samme kjønn som det substantivet de står til.

      • For eksempel: Skriv inn en ny navn! -> ett nytt navn

    • Samsvar i tall i substantivfraser

      • Artikler, pronomener, adjektiv og substantiv som står sammen, må bøyes i samme tall.

      • For eksempel: Vi har et problemer. -> et problem, problemer

  • Manglende komma   

    • Bruk av komma

      • Det skal være komma foran «men», foran helsetninger som er bundet sammen med «og» eller «eller», etter leddsetninger som kommer først i helsetningen, og etter innskutte relativsetninger.

      • For eksempel: Boka som Ola tok er mi. -> tok,

  • Pronomenets form etter preposisjon   

    • Bøyning av pronomen etter preposisjon

      • De personlige pronomenene «jeg», «du», «han», «hun», «vi» og «de» bøyes som regel i formene «meg», «deg», «ham», «henne», «oss» og «dem» når de står etter en preposisjon som «i», «på», «hos», «med» osv.

      • For eksempel: Det var hyggelig å hilse på du. -> deg

  • * Ekstra mellomrom i sammensatt ord   

    • Manglende mellomrom i faste uttrykk

      • Enkelte faste, flerleddete uttrykk skal skrives atskilt.

      • For eksempel: Jeg vil prøve restauranten påny. -> på ny

    • Overflødig mellomrom i sammensatt ord

      • Sammensatte ord skrives uten mellomrom mellom ordene (f.eks. «rødgrønn», «kjempeglad»).

      • For eksempel: Den rød grønne regjeringen har gått av. -> rødgrønne

  • * Feil preposisjonsbruk i frase   

    • Overflødig eller feil preposisjon

      • I enkelte uttrykk og fraser må man bruke riktig preposisjon for at frasen skal bli korrekt. Noen ganger er en preposisjon overflødig og må fjernes.

      • For eksempel: Klikk Meny for å se valgene. -> Klikk på

  • * Feilplassert hjelpeverb   

    • Overflødig eller feilplassert hjelpeverb

      • Det er kun ett finitt hjelpeverb i en setning. I hovedsetninger må det være setningens andre ledd. I leddsetninger kommer det ofte etter innledende nominaler og adverbialer.

      • For eksempel: I dag har jeg har vært på jobb. -> vært

  • * Feilskrevet forkortelse   

    • Manglende eller overflødig punktum eller mellomrom i forkortelser

      • Enkelte forkortelser skal skrives med punktum på slutten («adv.») og enkelte uten («kg»). Noen flerleddete uttrykk skrives uten mellomrom og med punktum mellom leddene («f.eks.»), men ikke alltid («osv.»).

      • For eksempel: Dette er adm. dir. for selskapet. -> adm.dir.

  • * Indirekte spørsmål   

    • Verb foran subjekt i indirekte spørsmål

      • Indirekte spørsmål skal ha ordstilling som vanlige leddsetninger. Verbet kommer etter subjektet.

      • For eksempel: Kari spør hvordan smaker sunn kake. -> sunn kake smaker

  • * Manglende ekte konjugerende konjunksjon   

    • Manglende «og» eller «som»

      • To ledd må bindes sammen med «og» hvis de er de to siste leddene i en liste, eller hvis de følger ordet «både». To ledd må bindes sammen med «som» hvis de følger «så vel».

      • For eksempel: Vi trenger mel, melk, egg. -> melk og

  • * Predikativ og postdeterminativ samsvarsbøying   

    • Bøyning i samsvar med substantiv

      • Adjektiv og determinativer i predikativ posisjon, samt postdeterminativer skal bøyes i samsvar med substantivet.

      • For eksempel: Vi er godt fornøyd. -> godt fornøyde

  • * Stor forbokstav   

    • Bruk av liten forbokstav

      • Måneder, ukedager, valutaer og enkelte adelige titler skal skrives med liten forbokstav. Unntaket er ved setningsstart.

      • For eksempel: Jeg kommer på Søndag. -> søndag

* Bare tilgjengelig for Insider-deltakere

Formelt språk

  • Fremmedord   

    • Norsk ord i stedet for det engelske

      • Noen engelske ord og begreper har allerede tilsvarende norske ord som kan brukes isteden, og som er i samsvar med norsk uttale og rettskrivingsmønster.

      • For eksempel: Jeg har en ny email adresse. -> e-postadresse

  • Overdrevent formelle uttrykk   

    • Formelt språk

      • Noen ord og fraser er overdrevent formelle i noen sammenhenger. Det kan passe bedre med et mindre formelt uttrykk.

      • For eksempel: Det er påkrevd med sykkelhjelm. -> nødvendig

  • * Frarådede uttrykk   

    • Ord som passer dårlig i konteksten

      • Noen ord kan ligne på hverandre i form eller betydning, men brukes i forskjellige sammenhenger. Ord som passer best i konteksten bør brukes.

      • For eksempel: Vi leker gjemsel for å aktivere barna. -> aktivisere

* Bare tilgjengelig for Insider-deltakere

Ordvalg

  • Overbrukte uttrykk   

    • Bruk av mindre forslitte uttrykk

      • Overdreven bruk av enkelte ord og uttrykk kan få en tekst til å virke fattigere og mer fantasiløs. Et synonymt uttrykk kan gjøre teksten mer interessant.

      • For eksempel: Hun er for øvrig student. -> ellers

Inkluderende språk

  • * Diskriminerende språk om funksjonshemminger   

    • Bruk av inkluderende språk om funksjonshemminger

      • Noen ord og formuleringer bør unngås når man snakker om mennesker med nedsatt funksjonsevne fordi de kan være upresise eller støtende.

      • For eksempel: Vi må tilrettelegge for evneveike personer. -> personer med nedsatt funksjonsevne

  • * Diskriminerende språk om seksuell orientering   

    • Bruk av inkluderende språk om seksuell identitet

      • Noen ord og begreper bør unngås når man snakker om mennesker med forskjellig seksuell orientering eller kjønnsidentitet fordi de kan være støtende, nedvurderende og stigmatiserende.

      • For eksempel: Kjønnsskifteoperasjoner ble første gang autorisert i 1984. -> Kjønnsbekreftende operasjoner

* Bare tilgjengelig for Insider-deltakere

Hvis du vil gjenopprette innstillingene til standardtilstanden, velger du Tilbakestill alle i dialogboksen for grammatikkinnstillinger.

Hvis du vil gi tilbakemelding, eller har forslag til forbedringer på stavekontroll eller grammatikkfunksjonene, kan du gjerne publisere dem her.

Se også

Velg hvordan stave- og grammatikkontroll skal fungere i Word for Mac

Bli bedre på Office
Utforsk opplæring
Vær først ute med de nye funksjonene
Bli med i Office Insiders

Var denne informasjonen nyttig?

Takk for tilbakemeldingen!

Takk for tilbakemeldingen! Det høres ut som det kan være lurt å sette deg i kontakt med én av våre Office-kundestøtteagenter.

×