Oversikt over formler

Formler er ligninger som utfører beregninger på verdier i regnearket. En formel begynner med et likhetstegn (=). Formelen nedenfor multipliserer 2 med 3 og legger deretter 5 til resultatet.

=5+2*3

En formel kan også inneholde noen av eller alle disse elementene: funksjon, referanser, operator og konstant.

Deler av en formel

Deler av en formel

1. Funksjoner: Funksjonen PI() returnerer verdien av pi: 3,142...

2. Referanser: A2 returnerer verdien i celle A2.

3. Konstanter: Tall- eller tekstverdier som skrives direkte inn i en formel, for eksempel 2.

4. Operatorer: Operatoren ^ (cirkumflekstegn) opphøyer et tall i en potens, og operatoren * (stjerne) multipliserer.

I denne artikkelen

Bruke konstanter i formler

Bruke beregningsoperatorer i formler

Bruke funksjoner og nestede funksjoner i formler

Bruke referanser i formler

Bruke navn i formler

Bruke matriseformler og matrisekonstanter

Bruke konstanter i formler

En konstant er en verdi som ikke beregnes. Datoen 09.10.2008, tallet 210 og teksten "Kvartalsvise inntekter" er for eksempel konstanter. Et uttrykk, eller en verdi som er et resultat av et uttrykk, er ikke en konstant. Hvis du bruker konstante verdier i formelen i stedet for cellereferanser (for eksempel =30+70+110), vil resultatet bare endres når du selv endrer formelen.

Til toppen av siden

Bruke beregningsoperatorer i formler

Operatorene angir den typen beregning som skal utføres på elementene i en formel. Det finnes en standardrekkefølge som beregningene utføres i, men du kan endre denne rekkefølgen ved å bruke parentes.

Operatortyper

Det finnes fire typer beregningsoperatorer: aritmetiske operatorer, sammenligningsoperatorer, tekstoperatorer og referanseoperatorer.

Aritmetiske operatorer

Med følgende aritmetiske operatorer kan du utføre grunnleggende matematiske operasjoner som addisjon, subtraksjon eller multiplikasjon, kombinere tall og finne numeriske resultater.

Aritmetisk operator

Betydning

Eksempel

+ (plusstegn)

Addisjon

3+3

– (minustegn)

Subtraksjon
Negasjon

3–1
–1

* (stjerne)

Multiplikasjon

3*3

/ (skråstrek)

Divisjon

3/3

% (prosenttegn)

Prosent

20 %

^ (cirkumflekstegn)

Eksponentiering)

3^2

Sammenligningsoperatorer

Du kan sammenligne to verdier med disse operatorene. Når to verdier sammenlignes ved hjelp av disse

Sammenligningsoperator

Betydning

Eksempel

= (likhetstegn)

Lik

A1=B1

> (større enn-tegn)

Større enn

A1>B1

< (mindre enn-tegn)

Mindre enn

A1<B1

>= (større enn- eller lik-tegn)

Større enn eller lik

A1>=B1

<= (mindre enn- eller lik-tegn)

Mindre enn eller lik

A1<=B1

<> (ikke lik-tegn)

Ikke lik

A1<>B1

operatorene, vil resultatet bli en logisk verdi, enten SANN eller USANN.

Tekstsammenkoblingsoperator

Med tekstoperatoren "&" kan du koble sammen én eller flere tekstverdier og få én enkelt tekststreng.

Tekstoperator

Betydning

Eksempel

& (og-tegn)

Setter sammen to verdier og lager én sammenhengende tekstverdi

"Lys"&"pære"

Referanseoperatorer

Med følgende operatorer kan du sette sammen celleområder for bruk i beregninger.

Referanseoperator

Betydning

Eksempel

: (kolon)

Områdeoperator som gir en referanse til alle cellene mellom (og innbefattet) de to referansene

B5:B15

; (semikolon)

Unionsoperator som setter sammen flere referanser til én referanse

SUMMER(B5:B15,D5:D15)

 (mellomrom)

Skjæringspunktoperator som produserer én referanse til celler som er felles for de to referansene

B7:D7 C6:C8

Rekkefølgen som brukes til å utføre operasjoner i formler

I noen tilfeller kan rekkefølgen som beregningen utføres i, påvirke returverdien for formelen, så det er viktig å forstå hvordan rekkefølgen fastslås og hvordan du kan endre rekkefølgen for å få ønskede resultater.

Beregningsrekkefølge

Formler beregner verdier i en bestemt rekkefølge. En formel i Excel starter alltid med et likhetstegn (=). Likhetstegnet forteller programmet at de etterfølgende tegnene utgjør en formel. Etter likhetstegnet følger elementene som skal beregnes (operandene), som skilles av beregningsoperatorer. I Microsoft Excel beregnes formelen fra venstre til høyre, i henhold til en bestemt rekkefølge for hver operator i formelen.

Operatorprioritet

Hvis du kombinerer flere operatorer i én enkelt formel, utføres operasjonene i den rekkefølgen som vises i tabellen nedenfor. Hvis en formel inneholder operatorer med samme prioritet, for eksempel en formel som inneholder både en operator for multiplikasjon og en for divisjon, blir operatorene evaluert fra venstre mot høyre.

Operator

Beskrivelse

: (kolon)

  (enkelt mellomrom)

; (semikolon)

Referanseoperatorer

Negasjon (som i –1)

%

Prosent

^

Eksponentiering

* og /

Multiplikasjon og divisjon

+ og –

Addisjon og subtraksjon

&

Føyer sammen to strenger med tekst (sammenkobling)

=
< >
<=
>=
<>

Sammenligning

Bruk av parenteser

Hvis du vil endre rekkefølgen på evalueringen, må du omslutte den delen av formelen som skal beregnes først, med parenteser. Den neste formelen gir for eksempel resultatet 11 fordi multiplikasjon beregnes før addisjon. Formelen multipliserer 2 med 3 og legger til 5 til resultatet.

=5+2*3

Hvis du derimot bruker parenteser til å endre syntaksen, blir 5 og 2 først lagt sammen, og deretter multipliseres resultatet med 3 og du får 21.

=(5+2)*3

I eksemplet nedenfor vil parentesene rundt den første delen av formelen tvinge programmet til å beregne B4+25 først og deretter dele resultatet med summen av verdiene i celle D5, E5 og F5.

=(B4+25)/SUMMER(D5:F5)

Til toppen av siden

Bruke funksjoner og nestede funksjoner i formler

Funksjoner er forhåndsdefinerte formler som utfører beregninger ved hjelp av bestemte verdier, kalt argumenter, i en bestemt rekkefølge eller struktur. Funksjoner kan brukes til å utføre enkle eller kompliserte beregninger.

Syntaksen til funksjoner

Følgende eksempel på funksjonen AVRUND som runder av et tall i celle A10, illustrerer syntaksen til en funksjon.

Struktur på en funksjon

Struktur på en funksjon

1. Struktur. Strukturen på en funksjon begynner med et likhetstegn (=), etterfulgt av funksjonens navn, en venstreparentes, argumentene til funksjonen atskilt med komma, og en høyreparentes.

2. Funksjonsnavn. Du kan vise en liste over tilgjengelige funksjoner ved å klikke i en celle og deretter trykke SKIFT+F3.

3. Argumenter. Argumenter kan være tall, tekst, logiske verdier som SANN eller USANN, matrise, feilverdier som #I/T eller cellereferanse. Argumentet du angir, må gi en gyldig verdi for argumentet. Argumenter kan også være konstant, formler eller andre funksjoner.

4. Verktøytips for argumenter. Et verktøytips med syntaksen og argumentene vises når du skriver inn funksjonen. Skriv for eksempel =AVRUND(, så vises verktøytipset. Verktøytips vises bare for innebygde funksjoner.

Skrive inn funksjoner

Når du lager en formel som inneholder en funksjon, kan dialogboksen Sett inn funksjon hjelpe til med å sette inn regnearkfunksjoner. Når du skriver inn en funksjon i formelen, viser dialogboksen Sett inn funksjon navnet på funksjonen, alle argumentene, en beskrivelse av funksjonen og hvert enkelt argument, gjeldende resultat av funksjonen og gjeldende resultat av hele formelen.

Du kan gjøre det enklere å opprette og redigere formler, og redusere skrivefeil og syntaksfeil ved hjelp av formelen for autofullføring. Når du har skrevet inn et = (likhetstegn) og startbokstaver eller en visningsutløser, vises det under cellen en dynamisk rullegardinliste med gyldige funksjoner, argumenter og navn som samsvarer med bokstavene eller utløseren. Du kan deretter sette inn et element i rullegardinlisten i formelen.

Nestede funksjoner

I noen tilfeller kan det være at du må bruke en funksjon som et av argument i en annen funksjon. I den følgende funksjonen brukes for eksempel en nestet GJENNOMSNITT-funksjon, og resultatet sammenlignes med verdien 50.

Nestede funksjoner

1. Funksjonene GJENNOMSNITT og SUMMER er nestet i IF-funksjonen.

Gyldige resultater        Når en nestet funksjon brukes som et argument, må den returnere den samme verditypen som brukes i argumentet. Hvis for eksempel argumentet returnerer en SANN- eller USANN-verdi, må den nestede funksjonen returnere SANN eller USANN som resultat. Hvis ikke vises feilverdien #VERDI! i Microsoft Excel.

Grenser for nestenivåer        En formel kan inneholde opptil sju nivåer med nestede funksjoner. Når Funksjon B brukes som et argument i Funksjon A, er Funksjon B en funksjon på andre nivå. GJENNOMSNITT-funksjonen og SUMMER-funksjonen er for eksempel begge andrenivåfunksjoner, ettersom de er argumenter for HVIS-funksjonen. En funksjon som nestes inne i GJENNOMSNITT-funksjonen, blir en tredjenivåfunksjon osv.

Til toppen av siden

Bruke referanser i formler

En referanse identifiserer en celle eller et celleområde i et regneark og angir hvor Microsoft Excel finner verdiene eller dataene som skal brukes i en formel. Med referanser kan du bruke data som ligger i ulike deler av et regneark, i én formel, eller du kan bruke verdien fra én celle i flere formler. Du kan også referere til celler i andre regneark i samme arbeidsbok, og til andre arbeidsbøker. Referanser til celler i andre arbeidsbøker kalles koblinger eller ekstern referanse.

Referansestilen A1

Standard referansestil     Som standard bruker Microsoft Excel referansestilen A1, som refererer til kolonner med bokstaver (A til XFD, for totalt 16 384 kolonner) og refererer til rader med tall (1 til 1 048 576). Disse bokstavene og tallene kalles rad- og kolonneoverskrifter. Når du skal referere til en celle, angir du kolonnebokstaven etterfulgt av radnummeret. B2 refererer for eksempel til cellen ved skjæringspunktet til kolonne B og rad 2.

Hvis du referere til

Bruk

Cellen i kolonne A og rad 10

A10

Celleområdet i kolonne A og rad 10 til og med 20

A10:A20

Celleområdet i rad 15 og kolonne B til og med E

B15:E15

Alle celler i rad 5

5:5

Alle celler i rad 5 til og med 10

5:10

Alle celler i kolonne H

H:H

Alle celler i kolonne H til og med J

H:J

Celleområdet i kolonne A til og med E og rad 10 til og med 20

A10:E20

Lage en referanse til et annet regneark        I eksemplet nedenfor beregner regnearkfunksjonen GJENNOMSNITT gjennomsnittsverdien for området B1:B10 i regnearket for markedsføring i samme arbeidsbok.

Eksempel på arkreferanse

Referanse til et celleområde i et annet regneark i samme arbeidsbok

1. Refererer til regnearket Markedsføring

2. Refererer til celleområdet fra og med B1 til og med B10

3. Skiller regnearkreferansen fra celleområdereferansen

Forskjellen mellom absolutte, relative og blandede referanser

Relative referanser        En relativ cellereferanse i en formel, for eksempel A1, er basert på den relative plasseringen av cellen som inneholder formelen, og cellen referansen refererer til. Hvis plasseringen av cellen som inneholder formelen endres, endres referansen. Hvis du kopierer eller fyller formelen langs rader eller nedover kolonner, blir referansen automatisk justert. Som standard bruker nye formler relative referanser. Hvis du for eksempel kopierer eller fyller en relativ referanse i celle B2 til celle B3, blir den automatisk justert fra =A1 til =A2.

Kopiert formel med relativ referanse

Kopiert formel med relativ referanse

Absolutte referanser        En absolutt cellereferanse i en formel, for eksempel $A$1, refererer alltid til en celle med en bestemt plassering. Hvis plasseringen av cellen som inneholder formelen endres, forblir den absolutte referansen den samme. Hvis du kopierer eller fyller formelen langs rader eller ned kolonner, blir ikke den absolutte referansen justert. Som standard bruker nye formler relative referanser, og det kan hende du må bytte til absolutte referanser hvis du ønsker det. Hvis du for eksempel kopierer eller fyller en absolutt referanse i celle B2 til celle B3, forblir den lik i begge celler =$A$1.

Kopiert formel med absolutt referanse

Kopiert formel med absolutt referanse

Blandede referanser        En blandet referanse har enten en absolutt kolonne og en relativ rad, eller en absolutt rad og en relativ kolonne. En absolutt kolonnereferanse har syntaksen $A1, $B1 osv., mens en absolutt radreferanse har syntaksen A$1, B$1 osv. Hvis plasseringen av cellen som inneholder formelen, endres, endres den relative referansen, men ikke den absolutte. Hvis du kopierer eller fyller formelen langs rader eller ned kolonner, justeres automatisk den relative referansen, men ikke den absolutte. Hvis du for for eksempel kopierer eller fyller en blandet referanse fra celle A2 til B3, justeres den fra =A$1 til =B$1.

Kopiert formel med blandet referanse

Kopiert formel med blandet referanse

Den tredimensjonale referansestilen

Raskt referere flere regneark    Hvis du vil analysere data i samme celleområder på flere regneark i arbeidsboken, bruker du en 3D-referanse. En 3D-referanse består av celle- eller områdereferansen, med et område av regnearknavn foran. I Microsoft Excel brukes alle regneark som er lagret mellom start- og sluttnavnet i referansen. For eksempel =SUMMER(Ark2:Ark13!B5) legger sammen alle verdiene i celle B5 på alle regnearkene mellom og inkludert ark 2 og ark 13.

  • Du kan bruke tredimensjonale referanser til å referere til celler i andre regneark, til å definere navn og til å opprette formler ved hjelp av disse funksjonene: SUMMER, GJENNOMSNITT, GJENNOMSNITTA, ANTALL, ANTALLA, STØRST, MAKSA, MINST, MINA, PRODUKT, STDAV, STDAVVIKA, STDAVP, STDAVVIKPA, VARIANS, VARIANSA, VARIANSP og VARIANSPA.

  • Tredimensjonale referanser kan ikke brukes i matriseformel.

  • Tredimensjonale referanser kan ikke brukes med skjæringspunktoperator (ett enkelt mellomrom) eller i formler som bruker implisitt skjæringspunkt.

Hva som skjer når du flytter, kopierer, setter inn eller sletter regneark     Eksemplene nedenfor forklarer hva som skjer når du flytter, kopierer, setter inn eller sletter regneark som er brukt i en tredimensjonal referanse. I eksemplene brukes formelen =SUMMER(Ark2:Ark6!A2:A5) til å legge sammen cellene A2 til og med A5 i regnearkene 2 til og med 6.

  • Sette inn eller kopiere        Hvis du setter inn eller kopierer regneark mellom Ark2 og Ark6 (det første og det siste regnearket i dette eksemplet), blir alle verdier i cellene A2 til og med A5 fra de nye arkene med i beregningene.

  • Slette        Hvis du sletter regneark mellom Ark2 og Ark6, blir verdiene i regnearkene fjernet fra beregningen.

  • Flytte        Hvis du flytter regneark fra mellom Ark2 og Ark6 til et sted utenfor regnearkområdet det er referert til, blir verdiene i regnearkene fjernet fra beregningen.

  • Flytte et sluttpunkt        Hvis du flytter Ark2 eller Ark6 til et annet sted i samme arbeidsbok, blir beregningen justert slik at den tar hensyn til det nye regnearkområdet mellom dem.

  • Slette et sluttpunkt        Hvis du sletter Ark2 eller Ark6 i beregningen, blir beregningen justert slik at den tar hensyn til det nye regnearkområdet mellom dem.

Referansestilen R1C1

Du kan også bruke en referansestil der både radene og kolonnene i regnearket er nummerert. Referansestilen R1C1 er nyttig når du skal beregne rad- og kolonneposisjoner i makro. I R1C1-stilen angis plasseringen til en celle med en "R" etterfulgt av et radnummer, og en "C" etterfulgt av et kolonnenummer.

Referanse

Betydning

R[-2]C

En relativ referanse til cellen to rader ovenfor og i samme kolonne.

R[2]C[2]

En relativ referanse til cellen to rader nedenfor og to kolonner til høyre.

R2C2

En absolutt cellereferanse til cellen i andre rad og andre kolonne.

R[-1]

En relativ referanse til hele raden ovenfor den aktive cellen.

R

En absolutt referanse til den gjeldende raden.

Når du registrerer en makro, registreres noen av kommandoene ved å bruke R1C1-referansestilen. Hvis du for eksempel registrerer en kommando som å klikke Autosummer-knappen for å sette inn en formel som legger sammen et celleområde, registreres formelen ved hjelp av referanser med R1C1-stilen, ikke A1-stilen.

Du kan aktivere eller deaktivere referansestilen R1C1 ved å merke eller fjerne merket for R1C1-referansestil under Arbeide med formler i kategorien Formler i dialogboksen Alternativer for Excel som du kan vise fra Microsoft Office-knappen Office-knappen.

Til toppen av siden

Bruke navn i formler

Du kan opprette definerte navn som representerer celler, celleområder, formler, konstantverdier eller Excel-tabeller. Et navn er en beskrivende forkortelse som gjør det lettere å forstå hensikten med en cellereferanse, konstant, formel eller tabell, som alle kan være vanskelige å forstå ved første øyekast. Følgende informasjon viser vanlige eksempler på navn og hvordan de kan forbedre tydeligheten og forståelsen.

Eksempeltype

Eksempel uten navn

Eksempel med navn

Referanse

SUMMER(C20:C30)

=SUMMER(SalgFørsteKvartal)

Konstant

=PRODUKT(A5,8.3)

=PRODUKT(Pris,MVA)

Formel

=SUMMER(FINN.RAD(A1,B1:F20,5,FALSE), -G5)

=SUMMER(Lagerbeholdning,-Bestillingsmengde)

Tabell

C4:G36

=ToppSalg06

Typer navn

Det finnes flere typer navn du kan opprette og bruke.

Definert navn     Et navn som representerer en celle, et celleområde, en formel eller en konstant verdi. Du kan opprette ditt eget definerte navn, og noen ganger oppretter Excel et definert navn for deg, for eksempel når du angir et utskriftsområde.

Tabellnavn     Et navn på en Excel-tabell, som er en samling av data om et bestemt emne, lagret i poster (rader) og felt (kolonner). Excel oppretter et standard Excel-tabellnavn, Tabell1, Tabell2 og så videre, hver gang du setter inn en Excel-tabell, men du kan endre dette navnet for å gjøre det mer beskrivende. Hvis du vil ha mer informasjon om Excel-tabeller, kan du se Bruke strukturerte referanser med Excel-tabeller.

Opprette og angi navn

Du kan opprette et navn på flere måter:

  • Navn-boksen på formellinjen     Passer best til å opprette et navn på arbeidsboknivå for et merket område.

  • Fra et merket område    Du kan lett opprette navn fra eksisterende rad- og kolonneetiketter ved å bruke et merket celleområde i regnearket.

  • Dialogboksen Nytt navn     Passer best når du ønsker en mer fleksibel måte å opprette navn på, for eksempel når du skal angi omfang for et lokalt regnearknivå eller opprette en navnkommentar.

Merknad   Navn bruker som standard absolutt cellereferanse.

Du kan angi et navn på flere måter:

  • Skrive     Skriv inn navnet, for eksempel som et argument til en formel.

  • Bruke Autofullfør formel     Bruk rullegardinlisten for Autofullfør formel, der du automatisk får en liste over gyldige navn.

  • Velge fra kommandoen Bruk i formel    Velg et definert navn fra en liste som er tilgjengelig for kommandoen Bruk i formel under Definerte navn i kategorien Formel.

Hvis du vil ha mer informasjon, kan du se Bruke navn for å tydeliggjøre formler.

Til toppen av siden

Bruke matriseformler og matrisekonstanter

Med en matriseformel kan du utføre flere beregninger og deretter returnere enten ett enkelt resultat eller flere resultater. Matriseformler fungerer ved hjelp av to eller flere sett med verdier som kalles matriseargumenter. Alle matriseargumenter må ha samme antall rader og kolonner. Du lager matriseformler på samme måte som du lager andre formler, bortsett fra at du trykker CTRL+SKIFT+ENTER for å legge inn formelen. Noen av de innebygde funksjonene er matriseformler, og må angis som matrise for å få riktig resultat.

Matriseformler kan brukes i stedet for referanser når du ikke vil skrive hver konstantverdi i en egen celle i regnearket.

Bruke en matriseformel til å beregne enkle og flere resultater

Når du angir en matriseformel, settes formelen automatisk i { } (klammeparentes).

Beregne et enkelt resultat       Denne typen matriseformler kan forenkle en regnearkmodell ved å erstatte flere forskjellige formler med en enkelt matriseformel.

Matriseformelen nedenfor beregner for eksempel den totale verdien av en matrise for aksjekurser og aksjer, uten å bruke en rad med celler til å beregne de enkelte verdiene for hver aksje.

Matriseformel som produserer ett enkelt resultat

Matriseformel som produserer ett enkelt resultat

Når du skriver inn formelen ={SUMMER(B2:D2*B3:D3)} som en matriseformel, multipliserer den antall aksjer og kurs for hver aksje, og legger deretter sammen resultatene av disse beregningene.

Beregne flere resultater        Noen regnearkfunksjoner returnerer matriser med verdier, eller krever en matrise med verdier som argument. Hvis du vil beregne flere resultater med en matriseformel, må du skrive inn matrisen i et område med celler som har samme antall rader og kolonner som matriseargumentene.

Når du for eksempel har en serie med tre salgstall (i kolonne B) for en serie på tre måneder (i kolonne A), vil TREND-funksjonen bestemme de lineære verdiene for salgstallene. Hvis du vil vise alle resultatene i formelen, blir den satt inn i tre celler i kolonne C (C1:C3).

Matriseformel som produserer flere resultater

Matriseformel som produserer flere resultater

Når du skriver inn formelen =TREND(B1:B3,A1:A3) som en matriseformel, produserer den tre forskjellige resultater (22196, 17079 og 11962), basert på de tre salgstallene og de tre månedene.

Bruke matrisekonstanter

I en vanlig formel kan du skrive inn en referanse til en celle som inneholder en verdi, eller selve verdien, også kalt en konstant. På samme måte kan du i en matriseformel skrive inn en referanse til en matrise, eller skrive inn matrisen med verdier i cellene, også kalt en matrisekonstant. Matriseformler godtar konstanter på samme måte som formler som ikke er matriser, men du må angi matrisekonstantene i et bestemt format.

Matrisekonstanter kan inneholde tall, tekst, logiske verdier som SANN og USANN, eller feilverdier som #I/T. Ulike typer verdier kan være i samme matrisekonstant – for eksempel {1,3,4;SANN,USANN,SANN}. Tall i matrisekonstanter kan være i heltallformat, desimalformat eller eksponentielt format. Tekst må stå i doble anførselstegn, for eksempel "tirsdag".

Matrisekonstanter kan ikke inneholde cellereferanser, kolonner eller rader med forskjellig lengde, formler eller spesialtegnene $ (dollartegn), parenteser eller % (prosenttegn).

Pass på at du gjør følgende når du formaterer matrisekonstanter:

  • Sett dem i klammeparentes ( { } ).

  • Skill verdiene i ulike kolonner med komma (,). Hvis du for eksempel vil angi verdiene 10, 20, 30 og 40, skriver du {10,20,30,40}. Denne matrisekonstanten kalles en 1-ganger-4-matrise, og tilsvarer en referanse til 1 rad med 4 kolonner.

  • Skill verdiene i ulike rader med semikolon (;). Hvis du for eksempel vil angi verdiene 10, 20, 30 og 40 i én rad og 50, 60, 70 og 80 i raden under, angir du en 2-ganger-4-matrisekonstant: {10,20,30,40;50,60,70,80}.

Til toppen av siden

Gjelder for: Excel 2007



Var denne informasjonen nyttig?

Ja Nei

Hvordan kan vi forbedre det?

255 gjenstående tegn

Du må ikke inkludere kontaktinformasjon i tilbakemeldingen. Se gjennom våre retningslinjer for personvern.

Takk for tilbakemeldingen!

Støtteressurser

Endre språk